Bruna-öld

Betydning av det norrøne ordet "bruna-öld" (eller bruna-ǫld)

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

bruna-öld (bruna-ǫld)

f. the Burning-age, i. e. the heathen time when the dead were burnt, preceding the Hauga-öld (Cairn-age) according to Snorri, Hkr. pref.; at vér munim hafna átrúnaði várum þeim er feðr várir hafa haft fyrir oss, ok allt foreldri, fyrst um Bruna-öld, ok síðan um Hauga-öld, i. 141: the ‘Burning-age’ is in Scandin. pre-historical; relics are only found in the mythological time (v. above s. v. bál) and in law phrases and old sayings, such as branderfð, q. v., til brands ok báls, v. brandr: ‘brendr’ is synonymous to ‘dead’ in the old Hm.; at kveldi skal dag leyfa, konu er brend er, praise no wife till she is ‘burnt’ (i. e. buried), 70; and blindr er betri en brendr sé, nýtr mangi nás, better to be blind than burnt, i. e. better blind than dead and buried, 80; but it does not follow that burning was used at the time when the poem was composed; the saving had become proverbial.

Ortografi: Cleasby & Vigfusson-boken brukte bokstaven ö for å representere den opprinnelige norrøne vokalen ǫ. Derfor kan bruna-öld mer nøyaktig skrives som bruna-ǫld.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛒᚱᚢᚾᛅ-ᚢᛚᛏ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Lignende oppføringer:

• Bruna-öld (I)