Daga
Norrøn Ordbok - daga
Betydning av det norrøne ordet "daga"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- daga
- að, to dawn; eptir um morguninn er trautt var dagað, Eg. 360; þegar er hann sá at dagaði, Fms. v. 21; hvern daganda dag, Mar. (Fr.): impers., e-n dagar uppi, day dawns upon one, in the tales, said of hobgoblins, dwarfs, and giants, uppi ertu nú dvergr um dagaðr, nú skínn sól í sali, Alm. 36, cp. Hkv. Hjörv. 29, 30; en Bárðdælingar segja hana (acc. the giantess) hafi dagat uppi þá þau glímdu, Grett. 141: single stone pillars are freq. said in Icel. to be giants or witches turned into stone on being caught by daylight, and are called Karl, Kerling, vide Ísl. Þjóðs. i. 207 sqq.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛏᛅᚴᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- acc.
- accusative.
- cp.
- compare.
- Fr.
- French in etymologies.
- freq.
- frequent, frequently.
- Icel.
- Iceland, Icelander, Icelanders, Icelandic.
- impers.
- impersonal.
- l.
- line.
- m.
- masculine.
- pers.
- person.
- s. v.
- sub voce.
- v.
- vide.
Siterte verk og forfattere:
- Alm.
- Alvís-mál. (A. I.)
- Eg.
- Egils Saga. (D. II.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Fr.
- Fritzner’s Dictionary, 1867.
- Grett.
- Grettis Saga. (D. II.)
- Hkv.
- Helga-kviða Hundingsbana. (A. II.)
- Hkv. Hjörv.
- Helga-kviða Hjörvarðssonar. (A. II.)
- Ísl. Þjóðs.
- Íslenzkar Þjóðsögur.
- Mar.
- Maríu Saga. (F. III.)