Efa
Norrøn Ordbok - efa
Betydning av det norrøne ordet "efa"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet efa kan bety:efa
- efa
- að, in old writers usually spelt with i, ifa; efa occurs in Nj. 207, Hkr. ii. 326, Sks. 153, Stj. 256, Fms. ii. 42, iii. 115, vi. 184, Al. 43, Grett. 110 A, Bs. ii. 169, etc.; in mod. usage always with e:—to doubt, with acc.; engi ifar þat, Fms. x. 319: the phrase, efa sik, to hesitate, Grett. l. c.; skulu þér eigi e. yðr (doubt), at …, Nj. 307: used as neut. to feel a doubt, ifi þér nokkut, at, Fms. v. 38, Hkr. l. c., 623. 33; ifa (efa) um e-t, to doubt about a thing, Hkr. i. 223, Grág. ii. 47, Fms. ii. 283, v. 37, vi. 184.
- efa
- 2. reflex., efask (ifask) í e-u, to doubt or hesitate in a thing; í því má engi maðr ifask, at …, Sks. 272 B; ekki efumk ek í því, 153, Stj. l. c.; Freysteinn efaðisk í, hvárt …, F. was in doubt, whether…, Fms. iii. 115; þér efisk í um þeirra almátt, ii. 42: efask um e-t, to doubt about a thing, x. 392; hvárt ifisk ér um ok hræðisk, Niðrst. 2.
- efa
- β. absol. to doubt, hesitate, Str. 22; statt upp ok ifask alls ekki, Hom. 119.
- efa
- γ. with gen., efask e-s, to change one’s mind in a matter, Grág. i. 312, 313.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛁᚠᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- acc.
- accusative.
- etc.
- et cetera.
- l.
- line.
- l. c.
- loco citato.
- mod.
- modern.
- neut.
- neuter.
- s. v.
- sub voce.
- v.
- vide.
- reflex.
- retlexive.
- absol.
- absolute, absolutely.
- m.
- masculine.
- gen.
- genitive.
- n.
- neuter.
Siterte verk og forfattere:
- Al.
- Alexanders Saga. (G. I.)
- Bs.
- Biskupa Sögur. (D. III.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Grág.
- Grágás. (B. I.)
- Grett.
- Grettis Saga. (D. II.)
- Hkr.
- Heimskringla. (E. I.)
- Nj.
- Njála. (D. II.)
- Sks.
- Konungs Skugg-sjá. (H. II.)
- Stj.
- Stjórn. (F. I.)
- Niðrst.
- Niðrstigningar Saga. (F. III.)
- Hom.
- Homiliu-bók. (F. II.)
- Str.
- Strengleikar. (G. II.)