Fingr-höggva

Betydning av det norrøne ordet "fingr-höggva" (eller fingr-hǫggva)

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

fingr-höggva (fingr-hǫggva)

hjó, to hew one’s finger off, Ann. 1342.

Ortografi: Cleasby & Vigfusson-boken brukte bokstaven ö for å representere den opprinnelige norrøne vokalen ǫ. Derfor kan fingr-höggva mer nøyaktig skrives som fingr-hǫggva.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚠᛁᚾᚴᚱ-ᚼᚢᚴᚴᚢᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger