Gammelnorsk ordbokoppføring

Haft

Gammelnorsk ordbokoppføring

Definisjoner

3 Definisjoner

1 haft

and hapt, n. [hafa], properly a handcuff; sprettr mér af fótum fjöturr, en af höndum haft, Hm. 150, 149: then generally a bond, chain, harðgör höft ór þörmum, Vsp. (Hb.); sitja í höftum, to be in fetters as a prisoner, Mar. 11; fætr hans váru í höptum, Mork. 205; leysa e-n ór höftum, Ls. 37; halda e-n í höftum, to keep one in bonds, Fb. i. 378; at hann er óðr ok hann má koma höftum á hann ef hann vill, Gþl. 149: the hobbles or tether fastened to a horse’s leg, taka af, leggja á haft; ef haft er áfast hrossi, Grág. i. 436, freq. in mod. usage, cp. hefta: so in the phrase, verða e-m at hafti, to be a hindrance or stumbling-block to one, Nj. (in a verse). haft-bönd, n. pl. fetter-bonds, Fas. iii. 17.

2 haft

II. metaph., pl. gods (as band II. 3), Edda 96.

3 haft

COMPDS: haftaguð, haftasnytrir, haftsœni.

Lignende ord

Runeskrift

haft

Mulig runeskrift i yngre futhark

Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "haft" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

ch: chapter.
cp: compare.
cp.: compare.
freq: frequent, frequently.
freq.: frequent, frequently.
l.: Linnæus.
loc: local, locally.
m.: masculine.
metaph.: metaphor, metaphorical.
mod: modern.
mod.: modern.
n.: neuter.
p.: page.
pl.: plural.
prop: properly.

Verker & Forfattere

Edda: Edda. (C. I.)
Fas.: Fornaldar Sögur. (C. II.)
Fb.: Flateyjar-bók (E. I.)
Grág.: Grágás. (B. I.)
Gþl.: Gulaþings-lög. (B. II.)
Hb.: Hauks-bók. (H. IV.)
Hm.: Hává-mál. (A. I.)
Ls.: Loka-senna. (A. I.)
Mar.: Maríu Saga. (F. III.)
Mork.: Morkinskinna. (E. I.)
Nj.: Njála. (D. II.)
Vsp.: Völuspá. (A. I.)

Vis alle kilder →