Hlust

Norrøn Ordbok - hlust

Betydning av det norrøne ordet "hlust"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

hlust
f. [A. S. hlyst; Hel. hlust = hearing; cp. Gr. κλύω], the ear, prop. the inner part of the ear, cochlea auris, Ad. 6, 9, Nj. 210 (v. l.), FmS. ii. 100, Edda 109, Band. 36 new Ed., Sturl. ii. 85, Eg. 758 (in a verse), passim: the ears of beasts, e. g. seals, bears, birds, or the like are usually called hlust, not eyra, Merl. 1. 38, Fb. i. 133, Eb. 99 new Ed. (v. l.), FaS. ii. 237, FS. 149, 179. hlustar-verkr, m. ear-ache, otalgia,l.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚼᛚᚢᛋᛏ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

A. S.
Anglo-Saxon.
cp.
compare.
e. g.
exempli gratia.
f.
feminine.
Gr.
Greek.
Hel.
Heliand.
l.
line.
m.
masculine.
prop.
proper, properly.
S.
Saga.
v.
vide.
v. l.
varia lectio.

Siterte verk og forfattere:

Ad.
Arinbjarnar-drápa. (A. III.)
Band.
Banda-manna Saga. (D. II.)
Eb.
Eyrbyggja Saga. (D. II.)
Edda
Edda. (C. I.)
Eg.
Egils Saga. (D. II.)
Fas.
Fornaldar Sögur. (C. II.)
Fb.
Flateyjar-bók (E. I.)
Fél.
Félags-rit.
Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
Fs.
Forn-sögur. (D. II.)
Merl.
Merlinus Spa. (A. III.)
Nj.
Njála. (D. II.)
Sturl.
Sturlunga Saga. (D. I.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back