Hölkn

Norrøn Ordbok - hölkn

Betydning av det norrøne ordet "hölkn" (eller hǫlkn)

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

hölkn (hǫlkn)
n. a rough stony field, almost = hraun, q. v.; á hölkni einu, Fas. iii. 625; hann setsk niðr á hölknit fyrir ofan búðirnar, Ld. 290 (v. l. hraunit); þá er undir svá hart sem hölkn, Hrafn. 26; hölkn eða hreysar, n. G. l. i. 38; í fjöru eða á hœlkn, ii. 111, 146, Hým. 24; um hölkn ok skóga, Karl. 243: in local names, Hölkna-heiðr, see the map of Icel.

Ortografi: Cleasby & Vigfusson-boken brukte bokstaven ö for å representere den opprinnelige norrøne vokalen ǫ. Derfor kan hölkn mer nøyaktig skrives som hǫlkn.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚼᚢᛚᚴᚾ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

Icel.
Iceland, Icelander, Icelanders, Icelandic.
l.
line.
L.
Linnæus.
m.
masculine.
n.
neuter.
q. v.
quod vide.
v.
vide.
v. l.
varia lectio.

Siterte verk og forfattere:

Fas.
Fornaldar Sögur. (C. II.)
Hrafn.
Hrafnkels Saga. (D. II.)
Hým.
Hýmis-kviða. (A. I.)
Karl.
Karla-magnús Saga. (G. I.)
Ld.
Laxdæla Saga. (D. II.)
N. G. L.
Norges Gamle Love. (B. II.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back