Kinn
Norrøn Ordbok - kinn
Betydning av det norrøne ordet "kinn"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet kinn kan bety:kinn
- kinn
- f., gen. kinnar; pl. kinnr, old kiðr, Lb. 18, Ísl. ii. 481, 686 C. 2: [Ulf. kinnus = σιαγών; A. S. cin; Engl. chin; O. H. G. kinni; Dan. kind, etc.; Gr. γένυς; Lat. gena]:—the cheek; hleypti hann annarri brúninni ofan á kinnina, Eg. 305, 564; kómu rauðir flekkir í kinnr honum, Nj. 68; roði í kinnunum, 30; kenna við höku, kinnr eða kverkr, Edda 109; vátar kiðr af gráti, Lb. l. c.; báðar kiðr, Ísl. ii. l. c.; ljós beggja kinna, poët. the ‘cheek-beam’ = eyes, Kormak.
- kinn
- COMPDS: kinnarbein, kinnarkjálki, kinnasár.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚴᛁᚾᚾ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- A. S.
- Anglo-Saxon.
- Dan.
- Danish.
- Engl.
- English.
- etc.
- et cetera.
- f.
- feminine.
- gen.
- genitive.
- gl.
- glossary.
- Gr.
- Greek.
- l.
- line.
- Lat.
- Latin.
- l. c.
- loco citato.
- n.
- neuter.
- O. H. G.
- Old High German.
- pl.
- plural.
- poët.
- poetically.
- S.
- Saga.
- Ulf.
- Ulfilas.
Siterte verk og forfattere:
- Edda
- Edda. (C. I.)
- Eg.
- Egils Saga. (D. II.)
- Nj.
- Njála. (D. II.)