Kröm

Betydning av det norrøne ordet "kröm" (eller krǫm)

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

kröm (krǫm)

f., gen. kramar, [kremja; Ulf. krammiþa = ἰκμάς, Luke viii. 6]:—a pining, wasting sickness; hefir hón haft langan vanmátt, ok var þat kröm mikil, Eg. 565; Þrándr hafði augnaverk mikinn ok þó aðrar kramar miklar, Fær. 213; líða svá margir dagar at herrans sjúkdómr snýsk í kröm, Bs. ii. 227; með leiðri kröm, Od. xi. 200 (τηκεδόνι στυγερη); kuldi ok krön, kröm og vesöld.

Ortografi: Cleasby & Vigfusson-boken brukte bokstaven ö for å representere den opprinnelige norrøne vokalen ǫ. Derfor kan kröm mer nøyaktig skrives som krǫm.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚴᚱᚢᛘ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger