Meirr

Betydning av det norrøne ordet "meirr"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

Det norrøne ordet meirr kan bety:meirr

meirr

compar., answering to mjök (q. v.), superl. mest; [Ulf. mais = μαλλον, maist = πλειστον; A. S. mâr; Engl. more, most; Scot. mair, maist; Germ. mebr, meist]:—more, and superl. most; meirr ok meirr, more and more, Stj. 468; meirr eptir annarra manna skaplyndi en Lauga-manna, Ld. 212; jafnmargir eða meirr, Grág. i. 336; en þó meirr at mildi, FmS. ii. 296; meirr en, more than; eigi m. en eitt fylki, Fb. i. 40, passim; elska meirr enn nokkurn mann, FmS. i. 17.

meirr

2. with another comparative; útar meir, sunnar meir, FmS. vii. 260, viii. 353; firr meirr, ‘furthermore,’ still further off, vii. 294; ok því þá fjarr-meir, at engi saurr stökkvi á konunginn, SkS. 365; nær-meir (cp. Dan. nær-mere), more near, Stj. 218; nær meir landi, more near land, SkS. 46; neðar meir, ‘nether-more,’ more below, 167; ofar meir, higher up. FmS. ix. 406; fyrr meir (Engl. for-mer-ly), ‘further back in time,’ formerly, SkS. 193: in former times, síðar meir, later, D. n. i. 122; meir verr, worse, worser, Sturl. i. 12: further, enda vill hann eigi meirr færa til staðar, Grág. i. 257; gékk hann meirr at þat, liðu m. at þat, Rm. 2, 4, 5, etc.

meirr

II. the superl. mest; þeim var ek verst er ek unni mest, Ld. 334, and in countless instanceS.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛘᛁᛁᚱᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger