Mjöt

Norrøn Ordbok - mjöt

Betydning av det norrøne ordet "mjöt" (eller mjǫt)

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

mjöt (mjǫt)
f. [Ulf. mitaþs = μέτρον; O. H. G. mez; Germ. masz]:—a measure; kann ek mála mjöt, I know the measure of words, how to make a speech, Höfuðl. 20: þess kann maðr mjöt, a man knows the measure of that, Bugge’s Hm. 60 (see foot-note as to the reading in Cod. Reg.); mjötuðr, from Vsp. the preceding poem, seems to have been in the transcriber’s mind, and so he first wrote mjotvþc and then dotted the v, denoting that the last three letters were to be struck out. A fem. mjotuð would, it is true, agree with the Goth. mitaþs, but it does not suit the rhythm, in which a monosyllable is required.

Ortografi: Cleasby & Vigfusson-boken brukte bokstaven ö for å representere den opprinnelige norrøne vokalen ǫ. Derfor kan mjöt mer nøyaktig skrives som mjǫt.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛘᛁᚢᛏ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

Cod.
Codex.
f.
feminine.
fem.
feminine.
Germ.
German.
Goth.
Gothic.
l.
line.
m.
masculine.
O. H. G.
Old High German.
Ulf.
Ulfilas.

Siterte verk og forfattere:

Hm.
Hává-mál. (A. I.)
Höfuðl.
Höfuðlausn. (A. III.)
Vsp.
Völuspá. (A. I.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back