Öngur

Norrøn Ordbok - öngur

Betydning av det norrøne ordet "öngur" (eller ǫngur)

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

öngur (ǫngur)
f. pl. straits; aldri fyrr kom hann ór þvílíkum öngum, Karl. 196; hann þóttisk ór öngum aka, Bjarn. 52; ór löngum muns öngum, out of long anxiety of mind, anguish, Hallfred: so in the mod. phrase, vera í öngum sínum, to be depressed in mind.

Ortografi: Cleasby & Vigfusson-boken brukte bokstaven ö for å representere den opprinnelige norrøne vokalen ǫ. Derfor kan öngur mer nøyaktig skrives som ǫngur.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚢᚾᚴᚢᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

f.
feminine.
l.
line.
mod.
modern.
n.
neuter.
pl.
plural.

Siterte verk og forfattere:

Bjarn.
Bjarnar Saga. (D. II.)
Karl.
Karla-magnús Saga. (G. I.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back