SKUTILL

Gammelnorsk ordbokoppføring

SKUTILL

Gammelnorsk ordbokoppføring

Definisjoner

1 SKUTILL

n., dat. skutli, [skjóta; cp. End. shuttle]:—an implement shot forth.

2 SKUTILL

2. a harpoon, Gþl. 466, Landn. 148, Fbr. 144; sel-skutill, a seal-harpoon, id.; hval-skutill.

3 SKUTILL

3. a bolt or bar, whence skutla-hlið, a ‘bar-gate’ D. N. ii. 735. v. 752.

4 SKUTILL

B. [A. S. scutel; Engl. scuttle; Germ. schässel; Icel. skutill, etc.;—all probably from Lat. scutellum, and therefore a different word]:—a plate, trencher, or even a small table; af helgum skutli, Haustl.; fram setti hón skutla silfri varða, Rm. 28; bar hón meir at þat miðra skutla, 4; hón gaf Sveini konungi ágætan skutil. allan gullbúinn ok settan dýrum steinum. Fms. vi. 232; tekr hann upp borð ok setr fyrir Butralda, Þorkell mælti, skammr er s. minn, Fbr. 37; eigi mundi verða síðan einn skutill svá veglega skipaðr sem þá er þrir svá voldugir konungar snæddu af einum diski, Bs. i. 37: the table (bjóðr) and the skutill are distinguished in the Rm. skutil-sveinn, m. a page at a royal table: as a title of honour, Fms. vi. 304, vii. 158, 168, ix. 362. 426, x. 15, 80, 93, Orkn. 246, Sturl. ii. 124. In Norway the skutilsveinar and other royal pageantry were introduced about the time of king Olave the Quiet (A. D. 1067–1093), see Fagrsk. 150; its occurrence in Fms. ii. 133 is therefore an anachronism, whereas the word is freq. in the lives of the kings of the 12th and 13th centuries, as also in the Hirðskrá (N. G. L. ii): a bishop’s skutilsveinn, 472.

Runeskrift

ᛋᚴᚢᛏᛁᛚᛚ

Mulig runeskrift i yngre futhark

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

A. D.
Anno Domini.
A. S.
Anglo-Saxon.
ch
chapter.
cp
compare.
cp.
compare.
dat.
dative.
Engl
English.
Engl.
English.
etc.
et cetera.
freq
frequent, frequently.
freq.
frequent, frequently.
Germ
German.
Germ.
German.
gl
glossary.
gl.
glossary.
Icel
Iceland, Icelander, Icelanders, Icelandic.
Icel.
Iceland, Icelander, Icelanders, Icelandic.
id
idem, referring to the passage quoted or to the translation
id.
idem, referring to the passage quoted or to the translation
l.
Linnæus.
Lat
Latin.
Lat.
Latin.
m.
masculine.
n.
neuter.
num.
numeral.
p.
page.
prob
probable, probably.
S.
South, Southern.
v.
vide, verb.

Verker & Forfattere

Bs.
Biskupa Sögur. (D. III.)
D. N.
Diplomatarium Norvagicum. (J. II.)
Fagrsk.
Fagrskinna. (K. I.)
Fbr.
Fóstbræðra Saga. (D. II.)
Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
Gþl.
Gulaþings-lög. (B. II.)
Haustl.
Haustlöng. (A. I.)
Landn.
Landnáma. (D. I.)
N. G. L.
Norges Gamle Love. (B. II.)
Orkn.
Orkneyinga Saga. (E. II.)
Rm.
Rígsmál. (A. II.)
Sturl.
Sturlunga Saga. (D. I.)

Om

Gammelnorsk Ordbok-prosjektet har som mål å tilby en omfattende og søkbar ordbok basert på det legendariske verket til Cleasby-Vigfusson.

Inkluderer forkortelser, verker og forfattere, og autentiske runeinnskrifter.

Støtte

Hurtiglenker

Opphavsrett © 2025 Gammelnorsk Ordbok
"Fornjóts synir eru á landi komnir"