Skutill
Norrøn Ordbok - skutill
Betydning av det norrøne ordet "skutill"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet skutill kan bety:skutill
- skutill
- n., dat. skutli, [skjóta; cp. End. shuttle]:—an implement shot forth.
- skutill
- 2. a harpoon, Gþl. 466, Landn. 148, Fbr. 144; sel-skutill, a seal-harpoon, id.; hval-skutill.
- skutill
- 3. a bolt or bar, whence skutla-hlið, a ‘bar-gate’ D. n. ii. 735. v. 752.
- skutill
- B. [A. S. scutel; Engl. scuttle; Germ. schässel; Icel. skutill, etc.;—all probably from Lat. scutellum, and therefore a different word]:—a plate, trencher, or even a small table; af helgum skutli, Haustl.; fram setti hón skutla silfri varða, Rm. 28; bar hón meir at þat miðra skutla, 4; hón gaf Sveini konungi ágætan skutil. allan gullbúinn ok settan dýrum steinum. FmS. vi. 232; tekr hann upp borð ok setr fyrir Butralda, Þorkell mælti, skammr er S. minn, Fbr. 37; eigi mundi verða síðan einn skutill svá veglega skipaðr sem þá er þrir svá voldugir konungar snæddu af einum diski, BS. i. 37: the table (bjóðr) and the skutill are distinguished in the Rm. skutil-sveinn, m. a page at a royal table: as a title of honour, FmS. vi. 304, vii. 158, 168, ix. 362. 426, x. 15, 80, 93, Orkn. 246, Sturl. ii. 124. In Norway the skutilsveinar and other royal pageantry were introduced about the time of king Olave the Quiet (A. D. 1067–1093), see Fagrsk. 150; its occurrence in FmS. ii. 133 is therefore an anachronism, whereas the word is freq. in the lives of the kings of the 12th and 13th centuries, as also in the Hirðskrá (n. G. l. ii): a bishop’s skutilsveinn, 472.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᚴᚢᛏᛁᛚᛚ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- cp.
- compare.
- dat.
- dative.
- n.
- neuter.
- id.
- idem, referring to the passage quoted or to the translation
- l.
- line.
- v.
- vide.
- A. D.
- Anno Domini.
- A. S.
- Anglo-Saxon.
- Engl.
- English.
- etc.
- et cetera.
- freq.
- frequent, frequently.
- Germ.
- German.
- gl.
- glossary.
- Icel.
- Iceland, Icelander, Icelanders, Icelandic.
- L.
- Linnæus.
- Lat.
- Latin.
- m.
- masculine.
- S.
- Saga.
Siterte verk og forfattere:
- Fbr.
- Fóstbræðra Saga. (D. II.)
- Gþl.
- Gulaþings-lög. (B. II.)
- Landn.
- Landnáma. (D. I.)
- D. N.
- Diplomatarium Norvagicum. (J. II.)
- Bs.
- Biskupa Sögur. (D. III.)
- Fagrsk.
- Fagrskinna. (K. I.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Haustl.
- Haustlöng. (A. I.)
- N. G. L.
- Norges Gamle Love. (B. II.)
- Orkn.
- Orkneyinga Saga. (E. II.)
- Rm.
- Rígsmál. (A. II.)
- Sturl.
- Sturlunga Saga. (D. I.)