Söngvinn

Betydning av det norrøne ordet "söngvinn" (eller sǫngvinn)

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

söngvinn (sǫngvinn)

adj., hann var s. ok mikill bænahalds-maðr, Ann. 1341; hann var ú-söngvinn ok trúlauss, Grett. 111.

Ortografi: Cleasby & Vigfusson-boken brukte bokstaven ö for å representere den opprinnelige norrøne vokalen ǫ. Derfor kan söngvinn mer nøyaktig skrives som sǫngvinn.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᚢᚾᚴᚢᛁᚾᚾ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger