Stela

Norrøn Ordbok - stela

Betydning av det norrøne ordet "stela"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

Det norrøne ordet stela kan bety:stela

stela
(stel, stell, Js. 128), pret. stal, stalt, stálu; subj. stæli; imperat. stel, steldú; part. stolinn: [a common Teut. word]:—to steal, with dat. (stela e-u), Eg. 237, Boll. 350, Nj. 74, N. G. l. i. 82; stela stuld, to commit a theft, 83: the phrase, hann stelr öllu sem steini er léttara, he steals whatever is lighter than stone, of a thorough thief.
stela
2. with acc. to bereave, rob a person; várr skal engi annann stela, N. G. l. i. 81; stela mik (acc.) eign minni, to rob me of my property. Boll. 350; nú er maðr stolinn fé sínu, Gpl. 539.
stela
II. reflex., stelask, to steal in or upon; stelask at e-m, to steal upon, attack a person unawares, Lv. 47; berjask um ljósa daga en stelask eigi at þeim um nætr, Fms. vii. 296; hvárigir stælisk á aðra, ix. 489, v. l.; stelask á e-n, id., Fas. i. 144, Al. 158.
stela
2. recipr., stelask frá, to steal from one another, Sturl. i. 173. 3. stolinn; með stolinni hendi, with a stolen, thievish hand, Js. 24.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᛏᛁᛚᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

dat.
dative.
f.
feminine.
imperat.
imperative.
l.
line.
L.
Linnæus.
part.
participle.
pret.
preterite.
subj.
subjunctive.
Teut.
Teutonic.
acc.
accusative.
pl.
plural.
id.
idem, referring to the passage quoted or to the translation
reflex.
retlexive.
v.
vide.
v. l.
varia lectio.
pr.
proper, properly.
recipr.
reciprocally.

Siterte verk og forfattere:

Boll.
Bolla-þáttr. (D. V.)
Eg.
Egils Saga. (D. II.)
Js.
Járnsíða. (B. III.)
N. G. L.
Norges Gamle Love. (B. II.)
Nj.
Njála. (D. II.)
Al.
Alexanders Saga. (G. I.)
Fas.
Fornaldar Sögur. (C. II.)
Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
Lv.
Ljósvetninga Saga. (D. II.)
Sturl.
Sturlunga Saga. (D. I.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back