Stökkva
Norrøn Ordbok - stökkva
Betydning av det norrøne ordet "stökkva" (eller stǫkkva)
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet stökkva kan bety:stökkva
- stökkva (stǫkkva)
- t (ð), a causal to the preceding, to cause to spring, make start, propel, drive, with dat.; s. úaldar-flokki þessum, Fms. vii. 263; sumum stökti hann brott, i. 98; ek stökta í brott Steinari, Ísl. ii. 215; þeir hafa stökt honum norðan, Eb. 304, Dropl. 35; hann stökti honum ór landi, Fms. vi. 27; hví er þér stökt ór landi, Hkv. Hjörv. 31; vér munum ríða at sem harðast ok s. í sundr (break) fylkingu þeirra, Orkn. 12.
- stökkva (stǫkkva)
- II. to sprinkle; hón hafði stökkul í hendi ok stökkvir of hús, Bs. i. 195; með því skyldi s. hlautinu á mennina, Hkr. i. 139; stökti hann vígðu vatni um allt skipit, Fms. ii. 178; vatn stökt of hús, Pr. 474; ef þú stökkvir á með honum, Hb. 544. 39: to be sprinkled, hann stökkvir blóði himin ok lopt, Edda 8.
Ortografi: Cleasby & Vigfusson-boken brukte bokstaven ö for å representere den opprinnelige norrøne vokalen ǫ. Derfor kan stökkva mer nøyaktig skrives som stǫkkva.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᛏᚢᚴᚴᚢᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Lignende oppføringer:
Forkortelser brukt:
- dat.
- dative.
- l.
- line.
- n.
- neuter.
- pl.
- plural.
- v.
- vide.
Siterte verk og forfattere:
- Dropl.
- Droplaugar-sona Saga. (D. II.)
- Eb.
- Eyrbyggja Saga. (D. II.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Hkv.
- Helga-kviða Hundingsbana. (A. II.)
- Hkv. Hjörv.
- Helga-kviða Hjörvarðssonar. (A. II.)
- Orkn.
- Orkneyinga Saga. (E. II.)
- Bs.
- Biskupa Sögur. (D. III.)
- Edda
- Edda. (C. I.)
- Hb.
- Hauks-bók. (H. IV.)
- Hkr.
- Heimskringla. (E. I.)