Svanr

Norrøn Ordbok - svanr

Betydning av det norrøne ordet "svanr"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

Det norrøne ordet svanr kan bety:svanr

svanr
m., gen. svans, pr. 478, pl. svanir; [A. S. swana; Germ. schwan; a common Teut. word, but in Icel. svanr is the poetical, álpt (q. v.) the common word]:—a swan; svanir hvítir at lit, Stj. 90; fugls þess er S. heitir, Barl. 135; hjá söngvi svana, Edda 16 (in a verse): poët., svana beðr, fold, fjöll, dalr, strind, the swan’s bed, land …, i. e. the sea: as also svan-bekkr, svan-bingr, svan-fjöll, svan-flaug, svan-fold, svan-mjöll, svan-teigr, svan-vangr, svan-vengi, the bench, bed, fell, field, earth, snow … of the swans, i. e. the sea, the waves, Lex. poët.
svanr
II. Svanr, as a pr. name, Landn., Hdl.
svanr
COMPDS: svanfjaðrar, svanhvítr, svanmærr, svanasöngr.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᚢᛅᚾᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

A. S.
Anglo-Saxon.
gen.
genitive.
Germ.
German.
Icel.
Iceland, Icelander, Icelanders, Icelandic.
i. e.
id est.
l.
line.
m.
masculine.
n.
neuter.
pl.
plural.
poët.
poetically.
q. v.
quod vide.
S.
Saga.
Teut.
Teutonic.
v.
vide.
pr.
proper, properly.

Siterte verk og forfattere:

Barl.
Barlaams Saga. (F. III.)
Edda
Edda. (C. I.)
Lex. Poët.
Lexicon Poëticum by Sveinbjörn Egilsson, 1860.
Stj.
Stjórn. (F. I.)
Hdl.
Hyndlu-ljóð. (A. II.)
Landn.
Landnáma. (D. I.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back