Svárr
Norrøn Ordbok - svárr
Betydning av det norrøne ordet "svárr"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- svárr
- adj. [Ulf. swêrs = ἔντιμος; A. S. swær; Scot. sweir (= heavy); Germ. schwer]:—heavy, grave; sváran súsbreka, Skm. 29; síns ins svára sefa, for her strong affection, Hm. 106; svárra sára, Gh. 11; svárt ok dátt, Skv. 3. 26; at svárra fari (compar.), Kormak: sváran, as adv. sorely, sló sváran sínar hendr (thus to be emended, svárar Cod.), she wrung her hands so sore, Skv. 3. 25, 29. The word is poët. and obsolete, and not used in prose, either ancient or modern; the mod. Dan. swær is borrowed from the Germ.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᚢᛅᚱᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- adj.
- adjective.
- adv.
- adverb.
- A. S.
- Anglo-Saxon.
- Cod.
- Codex.
- compar.
- comparative.
- Dan.
- Danish.
- f.
- feminine.
- Germ.
- German.
- m.
- masculine.
- mod.
- modern.
- n.
- neuter.
- poët.
- poetically.
- S.
- Saga.
- Scot.
- Scottish.
- Ulf.
- Ulfilas.
- v.
- vide.
Siterte verk og forfattere:
- Gh.
- Guðrúnar-hefna. (A. II.)
- Hm.
- Hává-mál. (A. I.)
- Skm.
- Skírnis-mál. (A. I.)
- Skv.
- Sigurðar-kviða. (A. II.)