Svefja
Norrøn Ordbok - svefja
Betydning av det norrøne ordet "svefja"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet svefja kan bety:svefja
- svefja
- svefr, pret. svafði, [see sofa, svæfa], to lull to sleep, assuage, soothe; hón endir ok svefr allan úfrið, Al. 71; görir sá betr er annan svefr, Mkv. 28; at þú sárdropa svefja skyldir, to still the blood, Hkv. 2. 40; sæva ok svefja, sorgir lægja, Rm. 44 (Bugge); áttu margir hluti at svefja (sefja Cod.) Sæmund, Sturl. ii. 47; svefja reiði e-s, to soothe one’s wrath, Al. 16; svefja þeirra sút, Al. 90; at svefja útrú Steins, Sturl. i. 210 C; vóru þeir óðastir, en Bolli svafði heldr, Ld. 210; gramr svafði bil, Vellekla.
- svefja
- 2. reflex. to be soothed; svafðisk hann ok var hann þó allreiðr, Bs. i. 558.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᚢᛁᚠᛁᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- Cod.
- Codex.
- l.
- line.
- m.
- masculine.
- pret.
- preterite.
- v.
- vide.
- reflex.
- retlexive.
Siterte verk og forfattere:
- Al.
- Alexanders Saga. (G. I.)
- Hkv.
- Helga-kviða Hundingsbana. (A. II.)
- Ld.
- Laxdæla Saga. (D. II.)
- Mkv.
- Málshátta-kvæði. (A. III.)
- Rm.
- Rígsmál. (A. II.)
- Sturl.
- Sturlunga Saga. (D. I.)
- Bs.
- Biskupa Sögur. (D. III.)