Þveita
Norrøn Ordbok - þveita
Betydning av det norrøne ordet "þveita"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- þveita
- t, in mod. usage þeita, dropping the v; the word is not to be spelt with y, for þeyta (to blow) and þveita (to hurl) are quite different words:—to hurl, fling; hann þrífr fleininn, ok þveitir glóanda framan í augat á jötninum, Mar. 1056; drápu hann, þveitandi hvasseggjat grjót í hans höfuð, Post. (Cod. Scard.): the word is very freq. in mod. usage, síðan kipti hann staumum alblóðugum út úr auganu og þeitti (not þeytti) honum frá sér af hendi, Od. ix. 398 (exactly in the same connection as Mar. l. c.); þeita steini; hann þeitti honum kringum sig; cp. þeiti-spjald, n. a top (= hreyti-speldi).
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚦᚢᛁᛁᛏᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Lignende oppføringer:
Forkortelser brukt:
- Cod.
- Codex.
- cp.
- compare.
- freq.
- frequent, frequently.
- l.
- line.
- l. c.
- loco citato.
- mod.
- modern.
- n.
- neuter.
Siterte verk og forfattere:
- Mar.
- Maríu Saga. (F. III.)
- Od.
- Odysseifs-kvæði, prose, 1829.
- Post.
- Postula Sögur. (F. III.)