Töf

Betydning av det norrøne ordet "töf" (eller tǫf)

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

töf (tǫf)

f., gen. tafar, [tefja], a delay, hindrance; mikil töf; vera e-m til tafar, to be a hindrance to one. tafar-laust, n. adj. without delay.

Ortografi: Cleasby & Vigfusson-boken brukte bokstaven ö for å representere den opprinnelige norrøne vokalen ǫ. Derfor kan töf mer nøyaktig skrives som tǫf.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛏᚢᚠ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger