Af-burðr

Norrøn Ordbok - af-burðr

Betydning av det norrøne ordet "af-burðr"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

Det norrøne ordet af-burðr kan bety:af-burðr

af-burðr
m. (also spelt abb-), odds, balance, bias, success (cp. bera af, to prevail); kvað honum eigi annat vænna til afburðar, in order to get the better of it, Sd. 166; sá hann at engi varð afburðrinn, they fought ‘aequo Marte,’ Sturl. ii. 74; hann ætlaði sér afburð, he meant to keep the odds in his own hand, Ísl. ii. 450; skal nú faraí haustvíking, ok vilda ek, at hon yrði eigi með minnum afburðum, less glorious, Orkn. 464.
af-burðr
II. gen. sing. and pl. afburðar-, a-, freq. used as a prefix in some COMPDS with the notion of gloriously, with distinction. afburðar-digr, adj. very thick, biðr. 24. afburða-fræknligr, adj. very gallant, Ísl. ii. 369. afburðar-járn, n. excellent iron, Fms. x. 173. afburðar-maðr, m. a man of mark, Rb. 316, Orkn. 474, Grett. 133, Finnb. 318. afburðar-mikill, adj. conspicuous, Fms. v. 181. afburðar-skip, n. a fine ship, Fas. iii. 106. afburðar-vel, adv. very well, Hkr. ii. 265, Fms. ix. 515. afburðar-vænn, adj. very fine, Fas. i. 182.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛅᚠ-ᛒᚢᚱᚦᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

cp.
compare.
l.
line.
m.
masculine.
n.
neuter.
adj.
adjective.
adv.
adverb.
freq.
frequent, frequently.
gen.
genitive.
pl.
plural.
sing.
singular.
s. v.
sub voce.
v.
vide.

Siterte verk og forfattere:

Orkn.
Orkneyinga Saga. (E. II.)
Sd.
Svarfdæla Saga. (D. II.)
Sturl.
Sturlunga Saga. (D. I.)
Fas.
Fornaldar Sögur. (C. II.)
Finnb.
Finnboga Saga. (D. V.)
Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
Grett.
Grettis Saga. (D. II.)
Hkr.
Heimskringla. (E. I.)
Rb.
Rímbegla. (H. III.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back