Dá

Betydning av det norrøne ordet "dá"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

Det norrøne ordet dá kan bety:dá

dá

n. [the root word of deyja, dauðr].

dá

1. catalepsy; Icel. say, liggja í dai or sem í dái, to lie motionless, without stirring a limb and without feeling pain; hann vissi þá ekki til sin longum, ok þúui þá sem hann lægi í dái, Bs. i. 336, Fas. ii. 235: falla í da, to fall into a senseless state, Bs. i. 451.

dá

2. it is medic, used of the relieving swoon, like the sleep which follows after strong paroxysms, Fél. ix. 204; it is different from aungvit (swoon) or brotfall (epilepsy).

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛏᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Lignende oppføringer:

• Dá (I)