Fjöðr

Betydning av det norrøne ordet "fjöðr" (eller fjǫðr)

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

Det norrøne ordet fjöðr kan bety:fjöðr

fjöðr (fjǫðr)

gen. fjaðrar; old pl. fjaðrar, later fjaðrir; dat. fjöðrum: [A. S. feðer; Engl. feather; Germ. feder; Gr. πτερόν]

fjöðr (fjǫðr)

1. a feather, it may be used of either the plume or the quill, but usually a distinction is made between fiðri or fiðr, plumage, and fjaðrar, quills; væng-fjöðr, a wing-feather; stél-fjöðr, a tail-feather; dynja hana fjaðrar, Bm. 1; hár ok fjaðrar, Edda (pref.); plokkaði af fjaðrarnar, 77: phrases and sayings, það er ekki fjöðr af fati þínu, ‘tis no feather of thy gear, thou needst not be proud of it, cp. Aesop’s fable; verðr hverr að fljúga sem hann er fjaðraðr, every one must fly as he is feathered; draga fjöðr um e-t, to slur over a thing (vide draga), FmS. vii. 20: cp. the proverb in Rafns S. BS. i. 647,—lítið er nef várt, en breiðar fjaðrar, our neb is small, but the feathers large, perhaps somewhat corrupt in the text, being taken from some fable about birds; the sense seems to be something like the Fr. ‘l’homme propose, Dieu dispose.’

fjöðr (fjǫðr)

2. metaph. of feather-formed things,

fjöðr (fjǫðr)

α. the blade of a spear, Eg. 285, Stj. 461, Ld. 244, Grett. 121, Sturl. ii. 60, FaS. ii. 209, Fb. 111. 409.

fjöðr (fjǫðr)

β. the fin of a fish, FaS. ii. 131; fiskr niðr frá beltis-stað ok fjöðr á, FmS. iv. 56 (rare).

fjöðr (fjǫðr)

COMPDS: fjaðrabroddr, fjaðralauss, fjaðrasárr, fjaðraspjót.

Ortografi: Cleasby & Vigfusson-boken brukte bokstaven ö for å representere den opprinnelige norrøne vokalen ǫ. Derfor kan fjöðr mer nøyaktig skrives som fjǫðr.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚠᛁᚢᚦᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger