Förla

Gammelnorsk ordbokoppføring

Förla

Gammelnorsk ordbokoppføring

Definisjoner

1 förla (fǫrla)

að, to grow faint, weak; ef hann of förlar, if he fails, (the passage is dubious, and something seems left out), K. Þ. K. 42: reflex. to fall into ruin, ef förlask reiðir, svá at um bæta þarf, Gþl. 77; þá mun brátt f. afl ráða-görðar, Sks. 331:—impers., e-m förlask, one grows weak, esp. from age, Krók. 40; in mod. usage, finn eg að augum förlast sýn, I feel my eyes grow dim, Hallgr.

Ortografi

Ordet "{$word}" kan også staves som "{$older_form}" i gammel ortografi, der "ö" representeres som "ǫ".

Runeskrift

ᚠᚢᚱᛚᛅ

Mulig runeskrift i yngre futhark

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

esp: especially.
esp.: especially.
f.: feminine.
impers: impersonal.
impers.: impersonal.
l.: Linnæus.
mod: modern.
mod.: modern.
p.: page.
pers.: person, personal.
reflex: reflexive.
reflex.: reflexive.

Verker & Forfattere

Gþl.: Gulaþings-lög. (B. II.)
Hallgr.: Hallgrímr Pétrsson.
K. Þ. K.: Kristinn-réttr Þorláks ok Ketils = Kristinna-laga-þáttr. (B. I.)
Krók.: Króka Refs Saga. (D. V.)
Sks.: Konungs Skugg-sjá. (H. II.)

Vis alle kilder

Tilbake til bokstav F

Tilbake til hjemmesiden

Om

Gammelnorsk Ordbok-prosjektet har som mål å tilby en omfattende og søkbar ordbok basert på det legendariske verket til Cleasby-Vigfusson.

Inkluderer forkortelser, verker og forfattere, og autentiske runeinnskrifter.

Støtte

Hurtiglenker

"Fornjóts synir eru á landi komnir"