Geit

Norrøn Ordbok - geit

Betydning av det norrøne ordet "geit"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

Det norrøne ordet geit kan bety:geit

geit
f., gen. geitar, pl. geitr, [Goth. gaitei; A. S. gât; Engl. goat; Germ. geiz; Swed. get; Dan. geed; Lat. hoedus]:—a she-goat (the he-goat is hafr), Grág. i. 418, 503, Hkv. 1. 42, 2. 35, Skm. 35, Rm. 12, Gm. 25, Edda 24, 46, passim; stein-geit, the steinbock or wild goat.
geit
2. metaph. a coward (cp. Engl. hare); hann er mesta geit, he is a ‘frightened hare,’ cp. Grett. ch. 8, Valla l. 212:—this metaphor is taken from the skógar-geit or roebuck, FmS. ii. 309, Hkv. 2. 35.
geit
COMPDS: geitarhár, geitarhorn, geitarhugr, geitahús, geitakúgildi, geitarskegg, geitasveinn, geitbelgr, geitbjálfi, geitfé, geithéðinn, geitsauðr, geitskinn, geitstaka.
geit
II. botan., geitna-njóli, a, m. aegopodium. geitna-skóf, n. lichen proboscideus, Hjalt. geit-skór, m. ‘goat-shoe,’ the willow-weed, epilobium, Ivar Aasen: a nickname, Íb. ch. 2.
geit
III. medic. geitr, only in pl., scurvy in the head from vermin, FaS. i. 9.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚴᛁᛁᛏ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

A. S.
Anglo-Saxon.
Dan.
Danish.
Engl.
English.
f.
feminine.
gen.
genitive.
Germ.
German.
gl.
glossary.
Goth.
Gothic.
l.
line.
Lat.
Latin.
m.
masculine.
n.
neuter.
pl.
plural.
S.
Saga.
Swed.
Swedish.
v.
vide.
ch.
chapter.
cp.
compare.
L.
Linnæus.
metaph.
metaphorical, metaphorically.
botan.
botanically.
medic.
medicine, medically.

Siterte verk og forfattere:

Edda
Edda. (C. I.)
Gm.
Grímnis-mál. (A. I.)
Grág.
Grágás. (B. I.)
Hkv.
Helga-kviða Hundingsbana. (A. II.)
Rm.
Rígsmál. (A. II.)
Skm.
Skírnis-mál. (A. I.)
Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
Grett.
Grettis Saga. (D. II.)
Valla L.
Valla Ljóts Saga. (D. II.)
Hjalt.
Hjaltalín, Icelandic Botany.
Ivar Aasen
Ivar Aasen’s Dictionary, 1850.
Íb.
Íslendinga-bók. (D. I.)
Fas.
Fornaldar Sögur. (C. II.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back