Hvellr

Norrøn Ordbok - hvellr

Betydning av det norrøne ordet "hvellr"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

hvellr
adj. [cp. Germ. hell, hallen], shrilling, thrilling, of sound as from an explosion; hvellr hamarr, Thom. 325; hvellr lúðr, Karl. 359; hvellast óp ok skjal, Bær. 18; hveli rödd, Fas. i. 272; hvellar hurðir, Al. 70; hvellr hneri, Orkn. 448; tala hvellt, Fms. i. 215; hátt ok hvellr, Thom. 451, 478.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚼᚢᛁᛚᛚᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Lignende oppføringer:

Forkortelser brukt:

adj.
adjective.
cp.
compare.
Germ.
German.
l.
line.
m.
masculine.
n.
neuter.

Siterte verk og forfattere:

Al.
Alexanders Saga. (G. I.)
Bær.
Bærings Saga. (G. II.)
Fas.
Fornaldar Sögur. (C. II.)
Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
Karl.
Karla-magnús Saga. (G. I.)
Orkn.
Orkneyinga Saga. (E. II.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back