Löngum-orðinn

Betydning av det norrøne ordet "löngum-orðinn" (eller lǫngum-orðinn)

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

löngum-orðinn (lǫngum-orðinn)

long-talker, long-winded talker, used as a vocative, in king Harald’s parting words to the poet Arnór—kom sja til nakkvars, löngumorðinn, he came for something, that long-talker! Mork. 32; in Fms. vii. 198 the passage is corrupted into kom svá næst til Noregs, by the transcriber who did not understand the king’s banter.

Ortografi: Cleasby & Vigfusson-boken brukte bokstaven ö for å representere den opprinnelige norrøne vokalen ǫ. Derfor kan löngum-orðinn mer nøyaktig skrives som lǫngum-orðinn.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛚᚢᚾᚴᚢᛘ-ᚢᚱᚦᛁᚾᚾ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger