Rófa
Norrøn Ordbok - rófa
Betydning av det norrøne ordet "rófa"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- rófa
- u, f., proncd. róa, thus in rhymes, aldrei tryggist tóa, þó tekin sé úr henni róa, Hallgr.; [akin to Germ. rumpf]:—a tail, i. e. the vertebral part, opp. to the hair; nú höggr maðr hala af hesti ok höggr nokkut af rófu, þat er spellvirki, n. G. l. i. 46, Fas. i. 80, Gpl. 399, Kb. 276: in mod, usage esp. of a cat, dog, or the like, kattar-róa, hunds-róa. rófu-bein, n. the caudal bone, Jb. 114.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚱᚢᚠᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- esp.
- especially.
- f.
- feminine.
- Germ.
- German.
- i. e.
- id est.
- l.
- line.
- L.
- Linnæus.
- m.
- masculine.
- n.
- neuter.
- opp.
- opposed.
- pl.
- plural.
- proncd.
- pronounced.
Siterte verk og forfattere:
- Fas.
- Fornaldar Sögur. (C. II.)
- Hallgr.
- Hallgrímr Pétrsson.
- Jb.
- Jóns-bók. (B. III.)
- Kb.
- Konungs-bók. (B. I, C. I, etc.)
- N. G. L.
- Norges Gamle Love. (B. II.)