Skjálfa
Norrøn Ordbok - skjálfa
Betydning av det norrøne ordet "skjálfa"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- skjálfa
- skelf, skalf, skulfu; subj. skylfi; part. skolfit (skolf = skalf, Barl. 53):—to shiver, shake, quiver; honum þótti s. bæði jörð ok himin, Nj. 194; með skjálfandum beinum, Fms. x. 314: svá þat skylfi af hræðslu, Fbr. 12; s. sundr, to shake so as to burst, Sks. 412; þeyg henni hendr skulfu, Am. 48; hann skalf mjök, Lv. 59; griðkona kom inn ok skalf mjök, Orkn. 326; sá skal vita er á strengnum heldr hvárt hann skelfr, Fb. ii. 129; s. sem hrísla: skjálfandi, shivering; ú-skjálfandi, steady, firm, Lex. Poët.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᚴᛁᛅᛚᚠᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Lignende oppføringer:
Forkortelser brukt:
- l.
- line.
- m.
- masculine.
- n.
- neuter.
- part.
- participle.
- subj.
- subjunctive.
- v.
- vide.
Siterte verk og forfattere:
- Am.
- Atla-mál. (A. II.)
- Barl.
- Barlaams Saga. (F. III.)
- Fb.
- Flateyjar-bók (E. I.)
- Fbr.
- Fóstbræðra Saga. (D. II.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Lex. Poët.
- Lexicon Poëticum by Sveinbjörn Egilsson, 1860.
- Lv.
- Ljósvetninga Saga. (D. II.)
- Nj.
- Njála. (D. II.)
- Orkn.
- Orkneyinga Saga. (E. II.)
- Sks.
- Konungs Skugg-sjá. (H. II.)