Slæmr

Betydning av det norrøne ordet "slæmr"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

Det norrøne ordet slæmr kan bety:slæmr

slæmr

1. adj., without compar. and superl., prop. ‘slim,’ but only used,

slæmr

II. metaph. vile, bad, very freq. in mod. usage, but not found in old writers; it is a gentler expression than ‘vándr’ or ‘íllr;’ used both of men and things, þú ert slæmr, það er slæmt, ‘tis a pity.

slæmr

2. m. [akin to sleyma], the ‘slim end,’ only used as a technical term for the third and last subdivision of an old poem: these poems consisted of three parts, viz. the ‘Introduction,’ the ‘Middle with the burdens’ (Stefja-mál), and the ‘Slæmr;’ hef ek slæm, enn lýk stefjum, I begin the Slæm and finish the Burdens, Rekst. 24, Gd. 41, Harms. 46, Leiðarv. 24; see as specimens the Edit. of the poems in Bs. ii. 196, 215.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᛚᛅᛘᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger