Stúra
Norrøn Ordbok - stúra
Betydning av det norrøne ordet "stúra"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- stúra
- u, f. gloom, despair; Steingerðr hefir steypt mér í stúru, S. (his lady love) has steeped me in gloom, made me unhappy, Kormak; ekki er mér (manni?) at stúru gaman, a gloomy mind has no happiness, Mkv. 22, cp. Hm. 94; en er hann heyrði þetta, þá drap honum í stúru, he was stunned and downcast, Barl. 8. stúru-maðr, m. a care-worn man, Valla l. 208.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᛏᚢᚱᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Lignende oppføringer:
Forkortelser brukt:
- cp.
- compare.
- f.
- feminine.
- l.
- line.
- L.
- Linnæus.
- m.
- masculine.
- S.
- Saga.
- v.
- vide.
Siterte verk og forfattere:
- Barl.
- Barlaams Saga. (F. III.)
- Hm.
- Hává-mál. (A. I.)
- Mkv.
- Málshátta-kvæði. (A. III.)
- Valla L.
- Valla Ljóts Saga. (D. II.)