Sviða
Norrøn Ordbok - sviða
Betydning av det norrøne ordet "sviða"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- sviða
- u, f. a kind of weapon, a halberd, Edda (Gl); spjót, sviður, bryntröll, K. Þ. K. 170; Viðkuðr hafði sviðu. silfr-rekinn leggrinn, járn-vafit skaptið … lagði Viðkuðr til Jóns með sviðunni, Sturl. i. 63 C; hann hafði sviðu í annarri hendi, Nj. 96; skaut hann sviðunni eptir Óspaki, Eb. 298; bjarn-s., q. v. sviðu-skapt, n. the handle of a sviða, Fas. iii. 546.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᚢᛁᚦᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Lignende oppføringer:
Forkortelser brukt:
- f.
- feminine.
- l.
- line.
- n.
- neuter.
- q. v.
- quod vide.
- v.
- vide.
Siterte verk og forfattere:
- Eb.
- Eyrbyggja Saga. (D. II.)
- Edda
- Edda. (C. I.)
- Fas.
- Fornaldar Sögur. (C. II.)
- K. Þ. K.
- Kristinn-réttr Þorláks ok Ketils = Kristinna-laga-þáttr. (B. I.)
- Nj.
- Njála. (D. II.)
- Sturl.
- Sturlunga Saga. (D. I.)