Þind
Norrøn Ordbok - þind
Betydning av det norrøne ordet "þind"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- þind
- f., not þynd, as it is sometimes spelt by modern writers, the i is determined by the old rhyme vindr í sal þindar, Edda l. c.; [from þenja, prop. what is stretched out; Lat. tent-orium, although different in sense, seems really to be the same word]:—the diaphragm; the word is very freq. in mod. usage, although not recorded in old writers except in this sole instance; salr þindar, the breast, Edda ii. 363 (in a verse), þindar-lauss, adj. without a diaphragm, one who is never out of breath in running, esp. used as an epithet of the fox.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚦᛁᚾᛏ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- adj.
- adjective.
- esp.
- especially.
- f.
- feminine.
- freq.
- frequent, frequently.
- l.
- line.
- Lat.
- Latin.
- l. c.
- loco citato.
- mod.
- modern.
- prop.
- proper, properly.
Siterte verk og forfattere:
- Edda
- Edda. (C. I.)