Þind

Norrøn Ordbok - þind

Betydning av det norrøne ordet "þind"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

þind
f., not þynd, as it is sometimes spelt by modern writers, the i is determined by the old rhyme vindr í sal þindar, Edda l. c.; [from þenja, prop. what is stretched out; Lat. tent-orium, although different in sense, seems really to be the same word]:—the diaphragm; the word is very freq. in mod. usage, although not recorded in old writers except in this sole instance; salr þindar, the breast, Edda ii. 363 (in a verse), þindar-lauss, adj. without a diaphragm, one who is never out of breath in running, esp. used as an epithet of the fox.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚦᛁᚾᛏ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

adj.
adjective.
esp.
especially.
f.
feminine.
freq.
frequent, frequently.
l.
line.
Lat.
Latin.
l. c.
loco citato.
mod.
modern.
prop.
proper, properly.

Siterte verk og forfattere:

Edda
Edda. (C. I.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back