Þjarfr
Norrøn Ordbok - þjarfr
Betydning av det norrøne ordet "þjarfr"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet þjarfr kan bety:þjarfr
- þjarfr
- þjarf, þjarft, adj. [A. S. þeorf; old Fr. derve; Germ. derb]:—unleavened, of bread; þjarft brauð ok akr-súrur, Hom. 82; súrt brauð en eigi þjarft, 83.
- þjarfr
- 2. fresh, of water, opp. to salt; bauð hann þjörfum vötnum fram at fljóta, SkS. 628 B.
- þjarfr
- 3. metaph. insipid, flat, vile (cp. Dan. flau), of a person; kalla mann þjarfan, Edda i. 530; so also þirfingr. The change in the mod. Germ. derb = rude, harsh, is curious; in O. H. G. and in mid. H. G. the word, according to Grimm, Dict. S. v., was only used in its proper sense = azymos, as also in A. S.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚦᛁᛅᚱᚠᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- adj.
- adjective.
- A. S.
- Anglo-Saxon.
- Fr.
- French in etymologies.
- Germ.
- German.
- m.
- masculine.
- S.
- Saga.
- opp.
- opposed.
- cp.
- compare.
- Dan.
- Danish.
- id.
- idem, referring to the passage quoted or to the translation
- metaph.
- metaphorical, metaphorically.
- mid. H. G.
- middle High German.
- mod.
- modern.
- n.
- neuter.
- O. H. G.
- Old High German.
- s. v.
- sub voce.
- v.
- vide.
Siterte verk og forfattere:
- Fr.
- Fritzner’s Dictionary, 1867.
- Hom.
- Homiliu-bók. (F. II.)
- Sks.
- Konungs Skugg-sjá. (H. II.)
- Edda
- Edda. (C. I.)