Þögull
Norrøn Ordbok - þögull
Betydning av det norrøne ordet "þögull" (eller þǫgull)
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- þögull (þǫgull)
- adj. silent, of silent habits, Hm. 6; hann var maðr þ., ríklundaðr ok úþýðr, Hkr. i. 28; hann var þögull, ekki nafn festisk við hann, Sæm. 96; hinn þögli áss, Edda 17; Viðars ins þögla, 60; horskr ok þögull, Hm.; sí-þögull, mute; see þagall.
Ortografi: Cleasby & Vigfusson-boken brukte bokstaven ö for å representere den opprinnelige norrøne vokalen ǫ. Derfor kan þögull mer nøyaktig skrives som þǫgull.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚦᚢᚴᚢᛚᛚ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- adj.
- adjective.
- l.
- line.
- m.
- masculine.
- þ.
- þáttr.
Siterte verk og forfattere:
- Edda
- Edda. (C. I.)
- Hkr.
- Heimskringla. (E. I.)
- Hm.
- Hává-mál. (A. I.)
- Sæm.
- Sæmundar Edda. (A, C. I.)