Þökk

Betydning av det norrøne ordet "þökk" (eller þǫkk)

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

Det norrøne ordet þökk kan bety:þökk

þökk (þǫkk)

f., gen. þakkar, pl. þakkir; [Ulf. þagks = χάρις, Luke xvii. 9; A. S. þanc; Engl. thanks; Germ. dank; Dan. tak]:—prop. pleasure, liking, akin to þekkr, þokki, cp. Lat. gratia and gratus with grates and Gr. χαρά with χάρις, göra e-t til þakka e-s, to one’s liking, to please a person, Eg. 63; leggja e-t vel í þökk við en, 153: but usually,

þökk (þǫkk)

II. thanks; Hrappr bað hann hafa þökk fyrir, Nj. 128; Auðr tók þat með þokkum, FmS. i. 247; þökk ok aufusa, see p. 32; kunna e-m þökk fyrir e-t, to be thankful, Bjarn. 24: so the phrase, mér er mesta þökk á því, to be obliged; þökk er mér á þinni hérkvámu, FaS. iii. 259; hón kunni þess önga þökk, she owed no thanks for it, Bjarn. 24; fyrir útan hvers manns þökk, whether they like it or not, D. n. ii. 39; Guðs þökk, God’s thanks, i. e. charity; göra tíund til Guðs þakka, Hom, (hence gustuk, q. v.); göra Guði þakkir, to thank God, Stj. 137, FmS. viii. 229, and passim. þakkar-görð, f. thanksgiving.

þökk (þǫkk)

III. the name of a giantess in the myth of Balder, who would not weep for his death, hence the saying, Þökk grætr þurrum tárum, Thank weeps dry tears, Edda 39; a mythical word, prob. from a different root.

Ortografi: Cleasby & Vigfusson-boken brukte bokstaven ö for å representere den opprinnelige norrøne vokalen ǫ. Derfor kan þökk mer nøyaktig skrives som þǫkk.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚦᚢᚴᚴ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger