Vægja
Norrøn Ordbok - vægja
Betydning av det norrøne ordet "vægja"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- vægja
- ð, [vágr], to suppurate; hendr hans hafði vægt ok fætr, Greg. 32; vaegði tá hans, Fms. vii. 219; blindan sauð, ok hafði vægt ór augun bæði, Bs. i. 196.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚢᛅᚴᛁᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Lignende oppføringer:
Siterte verk og forfattere:
- Bs.
- Biskupa Sögur. (D. III.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Greg.
- Gregory. (F. II.)