Væta
Norrøn Ordbok - væta
Betydning av det norrøne ordet "væta"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- væta
- u, f. wet, sleet, rain, Stj. 17; væta var á mikil um daginn, Ó. H. 107; vóru vætur miklar bæði nætr ok daga, Fms. x. 14; væta ok þoka, Eg. 128; sem væta má granda, K. Á. 176; má skíra í hverskyns vætu er ná má, n. G. L. i. 12; ausa saur eða vætu, Jb. 101; vætu-lopt, the atmosphere, Stj. 17; vætu sumar, a wet summer, Ann. 1211.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚢᛅᛏᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Lignende oppføringer:
Forkortelser brukt:
- f.
- feminine.
- L.
- Linnæus.
- n.
- neuter.
Siterte verk og forfattere:
- Ann.
- Íslenzkir Annálar. (D. IV.)
- Eg.
- Egils Saga. (D. II.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Jb.
- Jóns-bók. (B. III.)
- K. Á.
- Kristinn-réttr Árna biskups. (B. III.)
- N. G. L.
- Norges Gamle Love. (B. II.)
- Ó. H.
- Ólafs Saga Helga. (E. I.)
- Stj.
- Stjórn. (F. I.)