Varð-veita
Norrøn Ordbok - varð-veita
Betydning av det norrøne ordet "varð-veita"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet varð-veita kan bety:varð-veita
- varð-veita
- t, prop. two words, varð (acc.) veita, i. e. veita vörð, to give ‘ward’ to, hold, keep, preserve; hence in the oldest writers the word is used with dat. (as the verb veita), varðveita fénu, Gþl. 227; v. börnum þeirra ok fé, 258; geyma þeim ok v., Stj. 99; v. þessum steini, Fms. viii. 8; v. öllum fjár-hlutum hennar, Gþl. 227.
- varð-veita
- II. with acc. to keep, defend; skal ek v. þik, Nj. 53; v. þær, Blas. 45 (vellum of the 12th century); v. ríkit, Eg. 119; hann var varðveittr, Fms. x. 369; Guð varðveiti þig, God ward thee! (a mod. phrase): to keep in one’s possession, þú munt hafa at v. eina kistu, Eg. 395, Nj. 5, 76, Ld. 70: to keep, ef maðr tekr grið ok varðveitir þat ekki, if a man takes up an abode and does not keep it, Grág. i. 150; v. sik við e-u, Hom. 13: to observe, freq. in mod. usage, v. Guðs boðorð, and the like.
- varð-veita
- III. part. pl. varðveit-endr, warders, watchmen. 623. 35.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚢᛅᚱᚦ-ᚢᛁᛁᛏᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- acc.
- accusative.
- dat.
- dative.
- i. e.
- id est.
- l.
- line.
- prop.
- proper, properly.
- v.
- vide.
- freq.
- frequent, frequently.
- m.
- masculine.
- mod.
- modern.
- n.
- neuter.
- part.
- participle.
- pl.
- plural.
Siterte verk og forfattere:
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Gþl.
- Gulaþings-lög. (B. II.)
- Stj.
- Stjórn. (F. I.)
- Blas.
- Blasius Saga. (F. III.)
- Eg.
- Egils Saga. (D. II.)
- Grág.
- Grágás. (B. I.)
- Hom.
- Homiliu-bók. (F. II.)
- Ld.
- Laxdæla Saga. (D. II.)
- Nj.
- Njála. (D. II.)