Vin
Norrøn Ordbok - vin
Betydning av det norrøne ordet "vin"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet vin kan bety:vin
- vin
- f., gen. vinjar; [Ulf. winja = νομή, John x. 9; A. S. wine = a pasture; O. H. G. wini; see Grimm’s Gramm. ii. 55, 56]:—a meadow; nú görir hann sér hús ok hagi (perh. haga) ok vini (a house, a pasture, and a ‘vin’) þá skal biskup eigi taka hann ór setu sinni, n. G. L. i. 9: this ancient word also remains as appellative in vinjar-spann and vinjar-toddi, the technical name for an old Norse tax payable by every household, Ó. H. (see spann and toddi).
- vin
- II. freq. in Norse local names, Björg-vin, Sand-vin, Leik-vin, Horn-vin, Hellu-vin, Enda-vin, Skerf-vin, Töð-vin, Skað-vin, Dal-vin, Döl-vin, Vað-vin or Vöð-vin: usually altered into -yn, Björg-yn (-ynjar), Þópt-yn, Bambl-yn, Töð-yn: or -in, Leir-in, Ullar-in: or -ini, Vöð-ini, Döl-ini, Sköð-ini, Bónd-ini: lastly into -en, Berg-en: so also Skand-in qS. Skand-vin, cp. Scandinavia qS. Scand-in-avia. In IceL. these names are unknown,—shewing that as early as the time of settlement the word had fallen into disuse as an appellative, see Munch’s Norg. Beskr. (pref. xii, xiii).
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚢᛁᚾ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Lignende oppføringer:
Forkortelser brukt:
- A. S.
- Anglo-Saxon.
- f.
- feminine.
- gen.
- genitive.
- L.
- Linnæus.
- m.
- masculine.
- n.
- neuter.
- O. H. G.
- Old High German.
- perh.
- perhaps.
- S.
- Saga.
- Ulf.
- Ulfilas.
- cp.
- compare.
- freq.
- frequent, frequently.
- Icel.
- Iceland, Icelander, Icelanders, Icelandic.
- l.
- line.
- pref.
- preface.
- qs.
- quasi.
Siterte verk og forfattere:
- N. G. L.
- Norges Gamle Love. (B. II.)
- Ó. H.
- Ólafs Saga Helga. (E. I.)