Skolptr

Betydningen af oldnorske ordet "skolptr"

Som defineret af Cleasby & Vigfusson Old Norse til English ordbog:

skolptr

m., spelt thus, Fms. vi. 180 (in a verse), and ii. 259, v. l.; sounded and spelt skoltr; [akin to the preceding word]:—a snout, of a dog, dragon, or the like; skeið bar skolpt inn rauða, Fms. vi. (in a verse); gnöptu skoltar, ii. 259 (in a verse); hann lýstr á skoltinn hesti sínum, Þorst. St. 48; kom broddrinn í auga hestinum, ok hljóp augat út á skoltinn, … augat var frosit á skoltinum, Bs. i. 608: of the human face, hón var steinblind … hón bar vatnið upp í skoltana, ok þóttisk linan af fá er kallt var, ii. 169; ljótan skolt, langa trjónu, Fas. iii. 37 (in a verse); Skíða sló á skoltinn enn, Skíða R. 142.

Mulig runeindskrift i yngre futhark:ᛋᚴᚢᛚᛒᛏᚱ
Yngre futhark runer blev brugt fra det 8. til det 12. århundrede i Skandinavien og deres oversøiske bosættelser