Brúka

Norrøn Ordbok - brúka

Betydning av det norrøne ordet "brúka"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

brúka
að, [cp. Lat. Frūgi, frux, fructus, frui; A. S. brucan; Germ. brauchen; Dan. bruge; Swed. bruke, borrowed from Germ.]:—to use, with acc., borrowed from Germ. through Dan.; it seems not to have come into use before the 17th century; it never occurs in the Icel. n. T., and even not in PasS.; in Vídalín (died A. D. 1720) it is used now and then; and at present, although used in common talk, it is avoided in writing. It is curious that the language has no special expression for to use, Lat. uti (hafa, beita neyta, or other words indirectly bearing that sense are used); derived forms—as brúkandi, brúkanligr, adj., óbrúkanligr, adj. unfit, useless—are used, but sound ill. brúkan, f. use, is preferred for brúk, n., Dan. brug = use, etc.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛒᚱᚢᚴᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

acc.
accusative.
A. D.
Anno Domini.
adj.
adjective.
A. S.
Anglo-Saxon.
cp.
compare.
Dan.
Danish.
etc.
et cetera.
f.
feminine.
Germ.
German.
Icel.
Iceland, Icelander, Icelanders, Icelandic.
l.
line.
Lat.
Latin.
m.
masculine.
n.
neuter.
S.
Saga.
Swed.
Swedish.

Siterte verk og forfattere:

N. T.
New Testament.
Pass.
Passiu-Sálmar.
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back