Ösla
Norrøn Ordbok - ösla
Betydning av det norrøne ordet "ösla" (eller ǫsla)
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- ösla (ǫsla)
- að, [akin to vaða-óð, qs. vaðsla or from usli = fire (?)], to wade, splash in water; hón öslar aptr til meginlands, Fas. ii. 182: very freq. in mod. usage, e. g. of children dabbling in water: in poets also of ships, skeiðir úðr undan bar ösluðu súða ljónin, Sig. Breiðf.
Ortografi: Cleasby & Vigfusson-boken brukte bokstaven ö for å representere den opprinnelige norrøne vokalen ǫ. Derfor kan ösla mer nøyaktig skrives som ǫsla.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚢᛋᛚᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- e. g.
- exempli gratia.
- f.
- feminine.
- freq.
- frequent, frequently.
- mod.
- modern.
- qs.
- quasi.
Siterte verk og forfattere:
- Fas.
- Fornaldar Sögur. (C. II.)
- Sig. Breiðf.
- Sigurðr Breiðfjörð.