Ösla

Norrøn Ordbok - ösla

Betydning av det norrøne ordet "ösla" (eller ǫsla)

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

ösla (ǫsla)
að, [akin to vaða-óð, qs. vaðsla or from usli = fire (?)], to wade, splash in water; hón öslar aptr til meginlands, Fas. ii. 182: very freq. in mod. usage, e. g. of children dabbling in water: in poets also of ships, skeiðir úðr undan bar ösluðu súða ljónin, Sig. Breiðf.

Ortografi: Cleasby & Vigfusson-boken brukte bokstaven ö for å representere den opprinnelige norrøne vokalen ǫ. Derfor kan ösla mer nøyaktig skrives som ǫsla.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚢᛋᛚᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

e. g.
exempli gratia.
f.
feminine.
freq.
frequent, frequently.
mod.
modern.
qs.
quasi.

Siterte verk og forfattere:

Fas.
Fornaldar Sögur. (C. II.)
Sig. Breiðf.
Sigurðr Breiðfjörð.
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back