Þön

Betydning av det norrøne ordet "þön" (eller þǫn)

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

þön (þǫn)

f., gen. þanar, pl. þanir, [þenja], a scaffold or platform on stakes, on which nets and the like are stretched out for drying; þeir tóku gærur af þönum, Sturl. iii. 189; Loka lögvélar (i. e. the net) leika á þönum, Egilsson’s rendering of the verse in Herodotus i. 62; the word is freq.

Ortografi: Cleasby & Vigfusson-boken brukte bokstaven ö for å representere den opprinnelige norrøne vokalen ǫ. Derfor kan þön mer nøyaktig skrives som þǫn.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚦᚢᚾ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger