Vell

Betydning av det norrøne ordet "vell"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

vell

n. [vella], gold, prop. molten, i. e. native, gold, or = Germ. ‘ge-diegenes gold,’ (perh. the word comes from the superstition as to serpents brooding and hatching gold, cp. fóru þeir til bælis drekans, ok sá þeir þar mikit gull, ok ‘heitt sem nýrunnit í afli,’ Ingv. 24.) The word is only used in poets, and in the compds, vell-auðigr, vell-ríkr, q. v.: poët. compds, vell-bjóðr, -broti, -meiðir, -rýrir, -stærir, -vönuðr, all epithets of a princely man.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚢᛁᛚᛚ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger