Gennemse efter bogstav
Sprog
Oldnordisk ordbogsopslag

Sveitungr

Tilbage til bogstav S
Definitioner

Definitioner

2 Definitioner

1 sveitungr

m. a man belonging to a sveit (I. 1), a comrade; vil ek fylgja sveitungum mínum, ÓH. 209.

2 sveitungr

2. followers; Hrói sveitungr jarls, Fms. ix. 413; Magnúss ok hans sveitungar, M, and his men, vii. 169; jafnan skildi sveitunga þeirra á, ix. 424; sveitunga mína mun ek ekki af hendi láta, Eg. 66; sneri hann aptr með sveitunga sína, 300; heimta at sveitungum sínum, Nj. 256; hann drap mart af sveitungum þeirra, Fms. vii. 303; Snækollr ok enn fleiri sveitungar, ix. 425; at þú komir mér í sætt við sveitunga mína, my countrymen, Fb. i. 136.
Lignende ord

Lignende ord

Runeindskrift

Runeindskrift

sveitungr

Mulig runeindskrift i yngre futhark

Rune-teksten ovenfor repræsenterer det oldnordiske ord "sveitungr" som det kunne findes i runeindskrifter fra vikingetiden (ca. 800-1100 e.Kr.).

Anvendte forkortelser

Anvendte forkortelser

Almindelige forkortelser

m.
masculine.

Værker & Forfattere

Eg.
Egils Saga. (D. II.)
Fb.
Flateyjar-bók (E. I.)
Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
Nj.
Njála. (D. II.)

Vis alle kilder →