Definisjoner
Definisjoner
1 í-seta
u, f. a sitting in judgment; íseta í dómi, Grág. i. 78: occupation, unlawful, rán ok íseta, Jb. 159, N. G. L. i. 53. ísetu-arfr, m. inheritance by right of occupancy, N. G. L. i. 207.
Runeskrift
Runeskrift
í-seta
Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "í-seta" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).