Definisjoner
Definisjoner
1 burðugr
adj. [Germ. ge-bürtig], of high birth, Grett. 161 A, Stj. 238 (unclass.)
Runeskrift
Runeskrift
burðugr
Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "burðugr" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).