Definisjoner
Definisjoner
1 áttandi
and áttundi, old form átti, ord. number eighth, Lat. octavus; við (hinn) átta mann, Landn. 304; hálfr átti tögr, Clem. 47; átti dagr Jóla, Fms. iii. 137, Rb. 8, K. Á. 152, 218. The form áttandi occurs early, esp. in Norse writers, N. G. L. i. 10, 348, 350, Sks. 692 B: in Icel. writers with changed vowel áttundi, which is now the current form, Mar. 656 A. i, Hkr. ii. 286, where the old vellum MS. Ó. H. 173 has átta.
Runeskrift
Runeskrift
áttandi
Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "áttandi" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).